Meryl Streep, Donald Trump og så videre…

Jeg så nettopp på Meryl Streep sin tale fra Golden Globe, hvor hun kom med en del sleivspark til Donald Trump. I og for seg en grei tale, men det var en totalt irrelevant tale på alle mulige måter.
Hun startet først med å snakke om hennes egne: Hollywood-eliten. At den bestod av mange utlendinger. Og at det hadde vært laget svært lite filmer uten alle disse.
Så fortsatte hun med å si hvor forferdet hun ble over episoden hvor Donald Trump hermet etter en handikappet journalist. Hvor moralsk forkastelig dette var og så videre.
Så snakket hun generelt om hvor viktig det var med media og journalister, at man måtte støtte disse og så videre.
Til slutt var det bare takk for alt og alle ting, slik som skuespillere gjør.
La meg starte med Hollywood-eliten: Donald Trump snakket først og fremst om illegale arbeidsinnvandrere, og eventuelt muslimer. Folk som har papirene i orden har dermed svært lite å frykte. Derimot vil utallige fattige mexicanere gå en usikker tid i møte. Det sa hun lite om. Hun sa også lite om det forespeilede “muslimregisteret” som er under oppseiling.
Så den stakkars journalisten: Dette VAR forkastelig av Donald Trump. Men vi vet at han sier mye slemt og dumt. Vi er ferdig med det nå. Hun sa ingen ting om de millioner av amerikanere, flere av de som stemte på ham, som mister helsehjelp. De millioner av fattige som kan frykte betydelige kutt i sine velferdsordninger.
Så media: Ja, media er viktig, så lenge de fungerer! Amerikansk media fungerer ikke. Alle mediehusene er samlet i store konglomerater, og det er meste sensasjonsnyheter som rapporteres. Evnen til kildekritikk er minimal, og journalistene aner ikke hva de prater om. De er totalt hjernedøde. Man vet nå at mediehusene støtte Hillary Clinton, ikke bare i hovedvalgkampen, men også i primærvalgkampen. De strupa Bernie til fordel for Hillary. Disse mediene som har løyet gang på gang om Irak, Syria, “krigen mot terror” og til og med angitt sine egne til myndighetene. Med andre ord: De er akkurat like fake som de “fake-news”-sidene de hater.
I sum var det en tale for sine egne: De privilegerte, de politisk korrekte, de som lever i en boble. Det var ingen snakk om alle de som har blitt fattigere, eller i alle fall ikke sett noe fremgang med Obama som president. De millioner av amerikanere som har sett jobber forsvinne ut av landet under Clinton (gubben), Bush og Obama. Og som bare får til svar fra eliten: “Those jobs are never coming back!”
Slik jeg ser det var Trump sitt budskap tredelt: En del gode poenger, som at hvite middelklassevelgere hadde mistet jobbene sine, at mange var blitt fattigere og så videre, at såkalte “Social Justice Warriors” ikke bidrar til fremskritt og rettferdighet, men bidrar til en forsuret debatt. Så var det en del dårlige poenger, som at man skulle bygge en mur som Mexico skulle betales for, fjerning av helsereformen uten konkrete planer for erstatning og så videre. Og til sist hadde vi de stygge og heslige uttalelsene, som angrepet på journalisten, “Grab her by the pussy” og så videre. Hva snakket man om? Jo det siste. Man snakket ikke om Trump sin politikk, hva han faktisk mente.
Hillary Clinton på sin side hadde over hodet ikke noe budskap. Hun satset alt på å fremstille motstanderen som slem, snakket bare om “fittegræbbingen” hans for å si det slik. Ikke noe budskap til de millioner av fattige, som har fått dårligere råd, og som sliter i hverdagen. Så kom det frem hvor systemisk korrupt både hun, gubben og partiet hennes var. Hun har en forhistorie som er nesten mafialiknende.
For velgerne i de folkerike liberale statene på kysten var saken klar: De ble skremt over den “orange fare”, og stemte på henne i ren frykt. Velgerne i midtvesten derimot, hadde ingen ting å tape. De orket ikke stemme på en dame uten budskap. De hørte på de gode forslagene Donald Trump hadde. De brydde seg ikke om at han hadde snakket om “fittegræbbing” for 11 år siden. De brydde seg om at fremtiden deres hadde blitt ødelagt etter år med feilslått politikk fra både Gubben Clinton, Bush og Obama.
Men det ser ikke ut til at Hollywood-eliten, med Meryl Streep i spissen har lært. De angriper ikke Donald Trump på de politiske sakene, men fortsetter å fokusere på “fittegræbbing” og handicap-journalist-fadesen. De fortsetter å hylle seg selv, og de komplett ubrukelige journalistene. Ledelsen i det demokratiske partiet fortsetter i samme spor, med Wall Street vennlige Chuck Schumer og komplett ubrukelige Nancy Pelosi i ledelsen.
Den eneste som holder seg til saken i det politiske landskapet er Bernie Sanders. Han tar Donald Trump på ordet, og utfordrer han på det han har sagt i valgkampen. I valgkampen sa Donald Trump at han ikke skulle kutte i velferdsordninger og helsehjelp til eldre og fattige. Nå jobber republikanerne for å gjøre nettopp dette. Det blir spennende å se om Donald Trump holder sine løfter (som vel og merke ble uttrykt på Twitter). Det blir spennende å se.

Politikk , , ,

Giftermål blant mennesker

I dag fikk jeg en varsel på facebook. Varsler på facebook er man jo interessert i. Noe har skjedd, noen liker ett eller annet. Et minne for 6 år siden dukker plutselig opp. Noen har skrevet noe i en gruppe du er medlem av. Og sist, men ikke minst: En person du er venn med, eller en side du har likt streamer ett eller annet live!
I dag var det følgende som kom: “Side2 gikk direkte fra tinghuset det Maria Høili gifter seg! Vi gratulerer brudeparet så mye med dagen!”
Hvem i faen er Maria Høili? Jeg er en svoren fan av Wikipedia, og prøvde å søke både på den norske og den anglofone varianten. Ingen Maria Høili!
(Jeg har i ettertid GOOGLET og funnet ut at hun er datter av Terje Høili, hovedaksjonær (eller i alle fall tidligere sådan) i Europris. Han har en wikipedia-side her: https://no.wikipedia.org/wiki/Terje_Høili.)
Humoristisk som jeg er, la jeg følgende melding, både på Nettavisen sitt innlegg, og som et frittstående innlegg på min egen side:
“Minstekrav for å være kjendis: Å i det minste ha en wikipedia-artikkel på sitt morsmål. Maria Høili har ikke egen wikipedia-artikkel, ergo er hun totalt uinteressant.”
På min egen side fikk jeg et par skuldertrekk, likes og smilefjes. Men på Nettavisen derimot kokte det! Hvis man med kokte mener totalt 10 svar, så kokte det! Jeg har lave krav til “koking” på nettet, og lite å gjøre…..
Skjermbilde 2016-08-23 20.06.14
Men i alle fall. Enkelte tok det SVÆRT personlig. Noen sitater:
En som heter Tor skrev: “AHA, så det er DU som definerer hva en kjendis er og ikke LOL!”
En som heter Terje skrev: “Prøv et Google – søk på Maria Høili, og se hvor mange sider med treff du får opp 😉 Men det er klart, er man høy på seg selv, så er det lett å tråkke på andre. Jeg antar du selv har en Wikipedia side, siden du mener at Høili er uinterssant? Om ikke, hvorfor skulle vi andre være interessert i d i n mening? Da er jo du uinteressant selv ;)”
Og så topper Bjørn Øivind det hele med denne: “Vebjørn Sletten hvem er du.? Er du en relevant person.? Hvem har gitt deg lov å dømme andre.? Er du spesiell.? ? ? ? ? ? ? ? ? ?”
En som heter Iris kom med: “Janteloven rår”.

Ser man på andre kommentarer så ser man noe sånt som: “Herlig utstråling av begge to og veldig søtt par, Gratulerer så mye ønsker dere all det gode videre å måtte livet deres bli fylt med kjærlighet, god helse og lykke. :-) <3 Til dere som er negative slutt å vær missunnelige og hatere, om dere ikke har noe godt å si la vær og se på eller kommenter i det hele tatt, sier mye om dere som mennesker.!"

La oss trekke oss tilbake og tenke litt. Hva var det vi mente her? Hva var det egentlig vi diskuterte? La meg redegjøre litt for hva JEG mente:
Mitt innlegg var ikke et angrep på personen Maria Høili. Angrepet var rettet til Nettavisens redaksjon. At dette er verd en enkel notis, ja, kanskje. Men at man skal ha en livestreamet sending med trigget varsel til alle som abonnerer på feeden på facebook? Nei. Det er rett og slett overkill.

Så kommer alle mulige slags mennesker med påstander om at man er misunnelige på vedkommende, at man hater og så videre. Ja, hater gjør jeg kanskje. Jeg er en generelt bitter og sur fyr, det innrømmer jeg gjerne. Og jeg tilstreber å være mest mulig uinteressant og antikjendis. Men misunnelig? Nei. Slike karakteristikker vil vi ikke ha.

Uncategorized , , , ,

En ballerina med tæring

Jeg har en stålampe i stua, som for tiden er eneste kilde til lys når det er mørkt. En sak jeg kjøpte for ca. 10 år siden. Egentlig en ganske flott lampe som du kan se her:

IMG_0512Problemet er, at når man går klenodiet nærmere i sømmene, så er det på tur å ramle i stavene. Hele konstruksjonen er full av bittesmå skruer med elendige gjenger, som sitter dårlig, og er umulig å komme til å skru igjen. Den der sokkeltingen, hvor lyspæra sitter, sitter løst. Må stadig vekk rette på den, siden alt sitter løst. I det hele tatt en vanskapt konstruksjon. Jeg fikk et bilde i hodet, noe som var vakkert, men dødsdømt!

En ballerina med tæring!

Så ble mitt hode fullt av syke tanker, som gjorde at jeg humret. Ja, for det er jo en mulighet til å:

“Kjøre brannbil i begge ender!”

Syke syke tanker.

Uncategorized , , ,

Å våkne med skyldfølelse

Jeg sovnet som en stein i går kveld uten særlig dramatikk. Jeg hadde vært litt småklein i et par dager, så behovet for søvn var absolutt tilstede. Søvnen tok meg på sine vinger, for å si det slik. Senga er god, og temperaturen var riktig.

Så hadde vi dagens drøm:

Jeg drømte at jeg var tilbake i en bolig hvor jeg bodde før. Som jeg ofte gjør. I andre etasjen på et gammelt gårdshus noen kilometer utenfor byen. Her var jeg nettopp stått opp , og skulle til å lage meg noe frokost. Av en eller annen grunn var jeg en morgenfugl i denne drømmen, noe jeg ikke er i det virkelige liv. Nå kunne jo dette skyldes en dyd av nødvendighet, siden det jo er noe lengre kjørevei og så videre. Hvem vet…

Uansett: Jeg kikket inni skapene, sannsynligvis etter noe å spise. Og der fant jeg følgende: To maskinpistoler med tilhørende ammunisjon!

Og disse maskinpistoler tok jeg straks til med å ta i bruk. Jeg avfyrte de mot taket, så flisene sprutet. Det ble hull overalt, og det var et helvetes leven.

Ikke overraskende fremkalte dette noe oppmerksomhet fra omgivelsene. Derfor kom politiet, og jeg prøvde desperat å gjemme maskinpistolene. Med å ganske enkelt dytte de tilbake inn i skapet der jeg fant dem. For der ville jo selvsagt ikke politiet finne de…. Men det var veldig vanskelig å dytte de inn der, for skapet var fullt av ting og tang. Så de gled ut.   Så derfor kastet jeg de kjapt inn, og smellte igjen døra kjapt.

Så så jeg ut av vinduet, og så at det kom en bil. Men ingen kom opp til min leilighet. Jeg gikk ut i gangen, og hørte noen komme løpende opp trappa. Til min store overraskelse var det ikke noen politimann, men en arbeidskollega fra det virkelige liv! Og denne sa følgende: “Følger du ikke med? Her har det vært et helvetes leven. Vi har måttet kontakte politiet, og det har vært lekkasjer og alt mulig! Vi har vært nødt til å ta en del grep!”

Og så våknet jeg! Med en skrekkelig skyldfølelse! Jeg hadde jo tross alt avfyrt maskinpistoler innendørs som ingen ting. Jeg var overbevist om at jeg kom til å bli avslørt som det særdeles elendige mennesket jeg faktisk var. Jeg ventet på at politiet kom for å undersøke kulehullene i taket.

Men det har foreløpig ikke kommet noen. Jeg har i mellomtiden vært på jobb. Spist en grandis. Første grandis på minst et halvt år (som jeg spiser i mitt eget hjem vel å merke, har fått det servert hos andre).

Uncategorized , , ,

Tio tusen döda rosor

Jeg skulle egentlig ha fortsatt å rydde (som jeg plutselig satte i gang med). Jeg skulle egentlig vært ute, siden det nå er sol, dog ikke spesielt varmt. Imidlertid opplevde jeg nå noe, under min rydding, som inspirerte meg til å skrive en liten sang (unnskyld min elendige svenske retskrivning):

Tio tusen döda rosor vil ja schänka dig
tio tusen döda rosor i min famn!
Nej, det var jo tulipanor, nei nå tulla jeg –
tio tusen tulipanor som e död.

Tio tusen tulipanor
visnor i min stuga
men nå skal det sägas at det kun var 3.

3 no visna tulipanor
ligger i min soptunna
der den blir til kompost eller nogot annat.

Det var det mest fornuftige jeg klarte å gjøre akkurat nå, som ikke er spesielt bra.

Jeg glemte å ta bilde av de visnede blomster før de ble kastet, så her er bilde av den tomme vasen:

IMG_0397

Uncategorized

Tinder er noe jævla drit

Jeg har vært singel i mange år. Når jeg tenker meg om har jeg nesten vært singel hele livet. Heldigvis har verden gått fremover i det siste, i og med at man har diverse nettsider og apps som kan fikse på problemet. Imidlertid har jeg ikke vært heldig i så måte.

Jeg bor i en ikke spesielt stor by, der de aller fleste er sammen med noen. Og når de for en kort tid er singel, er de knapt på markedet før de allerede er begynt med noen andre. Jeg har også forsøkt “sukker.no” uten særlig hell. Det er stort sett de samme damene der inne år ut og år inn. Jeg tror rett og slett de har glemt at de har en profil etter at de forlengst har fått seg type.

Så kom Tinder! En app som forandret alt, trodde jeg. Det beste med den appen er at den er gratis, og såre enkel: Bare sveip til venstre og høyre om du liker eller ikke liker. Ikke masse rare spørsmål om filmer og sport, og et vell med ulike abonnementsformer som koster skjorta, men ikke nødvendigvis gjør at du kommer innafor skjorta til den du måtte ønske å komme innafor skjorta på.

Jeg begynte før påske. Sveipa til høyre og venstre. Og fikk match! Jada, ikke verst! Fikk kontakt med ei alenemor som var veldig opptatt av friluftsliv. Hadde lange samtaler med henne. Og så kom dagen da jeg foreslo at vi skulle møtes. Så sa hun at: Joda, det måtte vi få til!

Dagen etter hadde hun sletta meg som match.

Så prøvde jeg på nytt. Denne gangen ei jente som bodde uti øyene et sted og hadde egen bedrift. Nok en gang: Lange samtaler. Men denne gangen døde bare samtalen ut. Hun fjernet meg ikke, men sluttet å svare.

Så prøvde jeg å sveipe mens jeg var i Oslo. Siden dette jo selvsagt er Norges største by, er det bare en uendelig strøm med folk å sveipe. Fikk opptil flere matcher! Men samme problem: Du kommer i kontakt. Snakker litt. Men så dør samtalen ut. Noen bare slutter og svare, andre bare fjerner matchen. Jaja, jeg måtte jo selvsagt si at jeg bare var der på jobbreise, og bodde i Mo i Rana. Det er jo ikke noe sjekketriks. Damer er visstnok ikke interessert i avstandsforhold.

Det verste av alt er at jeg i det siste har hatt et par stykker hvor jeg følte at: Nå skjer det! De gir inntrykk av at: Selvsagt kan vi møtes!

Og så kommer det: De skal ut med en venninne! En skulle til en annen by og besøke en venninne, og en skulle ut på byen her i byen. Det er alltid et faretegn!

Førstnevnte bare døde ut, og da fjerna jeg hele Tinder og ga det opp i et par uker. Men så var jeg dum nok til å prøve igjen nå i helga. Fikk match igjen så seint som på fredag kveld! Og selvsagt skulle hun ut med en venninne i går. Hva skjer i dag? Hun svarer ikke, og nå er matchen fjernet!

Man får nesten lyst til å si: Jævla møkkaapp! Jævla drittkjerringer! Brenn i helvete! Men jeg er såpass høflig at jeg lar det være. Men har jeg lært noe? Nei. Første ting jeg kommer til å gjøre:  Slette profilen og legge den inn på nytt.

Uncategorized , , , ,

Sammfunsvitenskapelige studier og misfornøyde studenter

Dette er en kommentar til innlegget til student Mathilde Fjeldstad på Aftenpostens “Si:D” (http://www.aftenposten.no/meninger/sid/FpU-medlem-Mathilde-Fjeldstad-Pa-mitt-studium-vil-ingen-hore-pa-mine-losninger-8033257.html).

Premisset er som følger: Vedkommende student er medlem av FpU (Fremskrittspartiets ungdom). Hun opplever at “alle” på studiet er venstrevridde, både lærere og studenter. Det er vanskelig for henne å si noe om hva hun mener, uten å bli angrepet og stemplet for rasist og liknende. Så ille er det faktisk, at ingen vil låne pennen hennes!

Først kan jeg starte med å møte henne litt på halvveien: Det er et problem, dersom et samfunnsvitenskapelig studium, kun har rom for ett bestemt (les: venstrevridd) verdisyn. Samfunnsfagene er i motsetning til naturfagene ingen eksakt vitenskap. Selvsagt er det krav til faktakunnskap og saklighet. Imidlertid skal samfunnsfagene være åpne for at samfunnet er mangfoldig. Det finnes ulike måter å se verden på, for å si det enkelt oppsummert.

Det  er grunn til å stille spørsmålstegn ved, gitt at vedkommende student har oppfattet ting riktig, hvor verdifullt et samfunnsvitenskapelig studium er, dersom det kun har rom for folk med ett bestemt politisk verdisyn.

Men: Vi vet jo ikke hvordan ting faktisk er. Vi har faktisk ingen opptak av studiesituasjonen til denne studenten som viser hvor “jævlige” alle er mot henne. Men noe har vi, en kommentar fra en medstudent:
Det er veldig leit at du føler det sånn Mathilde, for det er ikke fakta. Kanskje man har mange som er mer vendt til venstre enn høyre på studiet men jeg er ganske sikkert på at alle i klassen er oppe for å diskutere med de som har andre ståsted og syn. Det er ihvertfall jeg! Det er jo nettopp det som gjør deg rikere på dette studiet! Jeg klarer heler ikke la være å nevne at mye av det du sier faktisk ikke stemmer. I timen, både under forelesning og i gruppearbeid deltar du aldri med dine meninger, så hvordan kan vi gi deg stygge blikk og “hviske”? Flere av oss har faktisk prøvd å diskutere med deg om noe jeg tror vi er uenig om, nettopp Palestina og Israel konflikten, og da sletter du oss som venn på facebook.

Jeg dømmer ingen som har andre politiske ståsted, og synes det faktisk er riktig interessant å diskutere med de mener noe annet enn meg selv. Ikke vær redd for å si dine meninger i klassen, om vi ikke er enige er er vi uansett interessert i å høre hva du har og si. Kjedelig at du føler det sånn, håper å se deg i klassen snart så kan vi ha noen gode diskusjoner. Maria

Denne kommentaren var faktisk i mine øyne både åpen og rett ut sagt omsorgsfull: Dette er en person som faktisk har sett vedkommende student, og er positivt innstilt til å diskutere. Imidlertid har de som har vært villige til å føre en diskusjon med henne blitt slettet som venner på facebook!

Jeg tror, for å være helt ærlig, at både denne studenten, og kanskje også noen av hennes medstudenter, trenger å ta seg selv litt mindre høytidelige. Dersom man alltid skal vurdere folk opp mot deres plassering på høyre-venstre-aksen sliter man. Og hvor “venstrevridde” var egentlig disse medstudentene og lærerne hennes? Vi ser ingen dokumentasjon på partimedlemsskapet til disse personene. Kanskje var de lyseblå høyrefolk eller liberale venstrefolk?

Jeg husker selv mine dager som student i Trondheim på 90-tallet. Selv var jeg da, som nå, litt til høyre for sentrum politisk. Imidlertid elsket jeg forelesningene til en av lærerne, som faktisk var såpass radikal at han forsvarte Mohamar Gadaffi! I de dagene var det uhørt, men argumentene hans var faktisk veldig gode og ga meg noe å tenke på. I retrospekt må jeg si at han nok hadde helt rett, for Libya har jo gått lukt åt skogen siden den fyren ble trampet i hjel av gærningene som nå “styrer” der. For å si det slik: Når noen roper “alahuakbar” og skyter i lufta er det ALDRI godt nytt.

Man har godt av å bli utfordret politisk, ikke bare kan man få ny innsikt og endre standpunkt. I enkelte tilfeller kan man finne nye og bedre argumenter for det man står for, og således bli mer “robust” politisk. Nå er det kanskje litt vanskelig dersom man har såpass ekstreme oppfatninger om ting at man sletter folk på facebook, men dog…

Jaja, når man er 20 har man all verdens med tid :) . Kanskje om noen år kommer det noen løsninger folk ønsker å høre på? Et godt tips er å ikke slette venner på facebook. Eller la vær og legge de til, ta vedkommende ut på en kafe og snakk sammen. Helt vanlig. Det hjelper som oftest.

 

Politikk, Uncategorized , , ,

Flyktningekatastrofen i Middelhavet

Jeg har i hele dag gått og vært forferdet, og samtidig forbannet over den katastrofen som nå utspiller seg i Middelhavet. Først og fremst fordi så mange fedre, mødre, døtre og sønner blir borte for alltid. Men også fordi debatten her hjemme har tatt helt av.

Først så fikk jeg et inntrykk av at mange mente det var Erna Solberg personlig sin skyld at flyktningene døde. (http://nordnorskdebatt.no/article/erna-solberg-kveles-skam-her). Selvsagt er det å dra det litt langt å holde Norge som land, og vår statsminister ansvarlig for katastrofen. Men hvordan skal man reagere når man ser slike bilder?

Så svingte pendelen helt ut på andre siden i norske kommentarfelter, og enkelte syntes å mene at det var helt rett at disse stakkars menneskene drukna. Så skulle det liksom skremme andre fra å prøve å gjøre det samme. (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Batflyktningene-hetses-i-kommentarfelt-7988595.html). Dette er noe verre, og gjør meg for å være helt ærlig, svært bekymret over hva som rører seg i norske hoder.

Det er naturlig at slike grusomme hendelser vekker sterke følelser. Og det skal det. Imidlertid må jo skylden for denne katastrofen fordeles på EU/Schengen som helhet, og ikke bare Norge som land. Katastrofen har jo også utviklet seg over noe tid, slik at det ikke bare er dagens regjering som kan klandres for manglende handlekraft.

Nå ser jeg at regjeringen har vedtatt å sende en båt, senest 1. august. Nå synes jeg personlig det er litt lite, og for sent. Man burde kunne sendt en båt innen en måneds tid, og sendt flere båter i månedene som fulgte. Jeg registrerer imidlertid at eksperter på området er glade for at regjeringen har tatt dette grepet. Å gjøre litt, er tross alt bedre enn å gjøre ingen ting.

Europa må innse at vi har et problem vi må løse sammen. Det blir meningsløst å diskutere Norge som et enkeltland i slike sammenhenger.  Jeg synes innvandringen til Sverige blir noe for uansvarlig, mens det vi har her hjemme nok er noe for smålig. Europa må bli enig om en felles poltikk, og at ansvaret fordeles mellom landene. Noe avtaleverk finnes allerede, men det er nok dessverre tilpasset en annen virkelighet. Europa må i enda sterkere grad samarbeide og fordele byrden seg i mellom, både når det gjelder de som skal få lov til å bli, men også på å få sendt tilbake de som ikke har reelle beskyttelsesbehov.

Vi får håpe at disse menneskenes meningsløse og tragiske død medfører at et slikt samarbeid kommer på plass, og at slike tragedier kan unngås for fremtiden.

Uncategorized , , , , ,

Alt for tidlig jul

Jeg vil anta at i år, som alle tidligere år, blir det alt for tidlig jul. Så tidlig jul, at den bli jula helt ferdig 2 uker før jul. Da er det like greit å ta det fullt ut, og komme med et lite juledikt. Dette er svært avansert lyrikk, faktisk i verdensklasse! Du formelig ser at jeg faktisk har studert Nordisk litteratur. Jaja, her er det:

I heftig jubelrus
tar jeg meg en julebrus
og med jubelord
går jeg på julebord!

Ha en riktig god sykt mange uker før jul!

 

Uncategorized ,

Mer om statsbudsjettet

Som tidligere nevnt i dette innlegget, blir jeg mest matt av debattene rundt statsbudsjettet den blåblå regjeringen la frem for en uke siden. Nå var nok det innlegget kanskje ikke så seriøst som det burde, og bar mest preg av frustrasjon og kanskje lite innhold. Jeg skal prøve å utdype min posisjon litt her.

Det som folk reagerer på, som jeg forstår av debattene på ulike fora på nettet og andre steder, er kuttene i barnetillegget for uføre. Dette er jo ikke fra regjeringen sin side ment for å være jævlig, men er et svar på utfordringene vi har rundt at så stor andel av personer i arbeidsdyktig alder havner uten for arbeidslivet. Nå er ikke jeg lengre medlem av partiet Høyre, og skal ikke drive valgkamp for dem her. Men synes i og for seg Staffan Hegglund sitt innlegg her er ganske ok: En styrket arbeidslinje

Jeg støtter intensjonene bak dette, men mener likevel dette er strategisk dumt å gjøre nå. De uføretrygdede var allerede usikre på sin situasjon i og med at det var meldt endringer allerede fra forrige regjering, som skulle tre i kraft 01.01.2015. Skattleggingen av uføretrygd skulle harmoniseres med arbeidsinntekt. Som en kompensasjon for dette, ble bruttoytelsen satt opp. Så alt i alt skal dette gå i null, både for staten og for de uføretrygdede. Det skal videre være lettere å prøve seg på litt jobbing, uten at sikkerhetsnettet uføretrygden utgjør skulle forsvinne. Men dette har skapt usikkerhet, og man burde muligens ha ventet litt og sett hvordan dette slo ut, før man gikk videre med ytterligere endringer.

Kuttene i barnetillegget har blitt kraftig kritisert, også fra regjeringens støttepartier. Det er strategisk dumt å kutte i noe som kan gjøre barnefamilienes situasjon verre på kort sikt. Spesielt med tanke på at man kritiserte forrige regjering for å ikke gjøre nok for fattige barn. Nå kan jo det dermed tyde på at regjeringen ikke får flertall for dette kuttet, noe som jo er gledelig.

Kuttet i barnetillegget kunne man ha ventet med, og det samme kunne man ha gjort med de store kuttene i formueskatten. Når det gjelder formueskatt, har jeg tidligere tatt til orde for å fjerne den. Jeg har etterhvert endret standpunkt her, da vi har et litt merkelig skattesystem i Norge som i praksis innebærer at høye kaptialinntekter så og si ikke skattlegges noe som helst. Derfor er formueskatten for mange eneste måte å bidra til fellesskapet på. Imidlertid mener jeg man må se på måter å endre innretningen på. F.eks. bør man heve innslagspunktet, skattlegge eiendom hardere, og såkalt arbeidende kapital mildere. På den måten får man inn pengene man skal fra de rike, uten at man ødelegger for verdiskapningen.

Men debatten viser at ingen av de politiske blokkene i Norge tør å ta debatten om hvordan framtidas felleskap skal finansieres. Venstresida i Norge ønsker samme velferdsnivå som i dag uten drastiske skatteøkninger. Høyresida i Norge ønsker moderate kutt i velferdsordninger (ja, de kutter for de uføre, men gjør INGEN TING med sykelønn eller andre ting) og samlede skatte- og avgiftskutt. Begge deler er like feil, og blir enda mer feil når man ser at oljeprisene stuper. Dette gjør at de magiske oljekronene forsvinner. Vi må med andre ord prioritere. Vi har verken råd til like gode velferdsordninger, eller kraftige skattekutt.

Det jeg etterlyser fra venstresiden er at man tør å ta debatten om velferdsordninger som sykelønn og uføretrygd. Det jeg etterlyser fra høyresiden er at man kutter ut det evige maset om skattelette. Hadde vi fjernet oljeinntektene fra våre budsjetter, hadde vi vært like ille ute som Hellas og deromkring.

Det jeg etterlyser fra det norske folk, er en sterkere kritisk sans. Ja, jeg skjønner at dere er irritert på de blåblå. Men hvorfor gjør dere jobben til Jonas Gahr Støre så lett? Hvorfor gir dere han så mange gratispoeng på meningsmålingene, når han overhodet ikke har gjort noe for å fortjene det?

Politikk , , , , , ,