En sårbar periode

For en uke siden fikk jeg telefon fra henne igjen. Hun ville ikke gi slipp på meg. Ville fortelle meg hvor dårlig stelt alt var med det jeg hadde, og hvor bra det nye hun kunne tilby var. Hun har ringt før. Men da var jeg forkjølet. Nå var jeg frisk, og kunne dessverre prate.

Hun ville selge meg forsikring. Vanligvis blir disse menneskene bryskt avvist, da jeg er veldig fornøyd med det selskapet jeg har i dag. Vanligvis er jeg beregnende og fornuftig. Men ikke denne gangen.

Du skjønner: Jeg har gått gjennom en sårbar periode. Ikke det at noe spesielt har skjedd. Men at man kjenner ekstra godt etter hvor vondt ting gjør. Noe som kan beskrives med dette:

1. Sett deg ned på en trestol ved siden av et bord.
2. Len deg forover og sett albuene på bordet.
3. Sitt der en stund.
4. Kjenn virkelig ETTER hvor vondt det gjør i albuene.
5. Kjenn virkelig ETTER hvor vondt det gjør i ræva.

Slik har mitt liv vært en stund. Problemer blir større enn de egentlig er. I slike situasjoner blir jeg mindre kritisk til folk som sier til meg at det er livsfarlig å være dårlig forsikret. Som sier at det er verdt det å ha plussforsikring på et gammelt hus som ikke er pusset opp utvendig på noen år. Som sier at det er verdt det å si ja takk til en godt og vel dobbelt så dyr forsikring. Som samtidig fremstår som hyggelig, personlig og – tør jeg si – rett og slett “pulbar” ut i telefonen.

Selvsagt angret jeg etterpå. Men det syntes umulig å komme ut av det. Alt syntes håpløst. Jeg så for meg et finansielt elending 2014.  Og som ikke det var nok: Det var glatt å kjøre på veiene, og bilen gjorde ikke det jeg ville.

Ja i går var det faen så glatt. Jeg ble rett og slett deprimert over hvor glatt det var. Det var helt jævlig. Og her måtte jeg ta konsekvensene av et dårlig valg jeg gjorde for to år siden: Bilen ble levert med piggfrie vinterdekk. Piggfrie vinterdekk gir en falsk trygghet og bør forbys. Synes jeg nå. Ikke da.

Da syntes jeg at: “Jeg bor jo midt i byen!”  “Jeg kjører bare på flat mark!” “Jeg har da for faen ikke hytte på fjellet!”

Nå viser det seg at jeg IKKE bare kjører på flat mark. Det er faktisk en liten bakke nedfor der jeg bor, som i går var bratt og glatt nok til at jeg ikke kom opp. Som var så jævlig glatt at jeg klarte å bli sittende fast og måtte ringe NAF for å komme meg løs.

Ja, jeg kom meg løs. Jeg parkerte bilen i gata nedfor, på en slik måte at den ikke stod i veien for de som bodde der. Det var ikke så langt å gå dit. Mange parkerer slik til daglig, kan jeg tenke meg til.

Imidlertid lå jeg våken og tenkte på alt det vonde. Hvor dyr forsikringen var, og hvor elendig jeg i den situasjonen var til å si nei. Hvor håpløst det er å endre ting tilbake. Hvor blakk jeg kom til å bli neste år. Hvor glatt det er, og hvor jævlig det kom til å bli å kjøre i dag. Så dyrt det kom til å bli å bytte over til piggdekk. Så jævlig vondt jeg får av å ligge på siden. Vondt i ræva. Vondt over alt.

Dagen i dag kom. De fleste veiene var nå bare, inkludert den helt håpløse bakken jeg ikke kom opp. Jeg gikk trygt frem til bilen og kjørte trygt frem til jobben. Jeg fant parkeringsplass med en gang, og gikk rett inn og begynte å jobbe.

Så ringte de fra mitt gamle forsikringsselskap. Da la jeg alle kortene på bordet, og sa at det hadde gått for fort i svingene. Jeg tryglet og ba henne om å få fortsette hos dem. Hun var svært forståelsesfull, og sa at dette ikke var uvanlig. At If skadeforsikring hadde suspekte markedsføringsmetoder, og selger folk forsikringer de ikke trenger. For å si det slik: Hun hadde solgt meg noe som tilsvarer full kasko på en gammel bil som husforsikring. Det var bare tull med plussforsikring på et så gammelt hus, med mindre jeg hadde shina det opp både med tanke på tak, vegger og vinduer. Og ja: Man har angrerett på alt slik som selges på en slik måte. Jeg ringte kundeservice i If og sa opp skiten.

Så ringte jeg et dekkverksted og bestilte time for å få byttet om de ubrukelige piggfrie med noen som har pigger.

Moralen er: Ikke faen om jeg vet. Kanskje ting ordner seg til slutt? Jeg kommer sikkert til å synes det er alt for glatt fra tid til annen. Sannsynligvis får jeg vondt i ræva av å sitte hardt. Sannsynligvis kjenner jeg fortsatt ekstra godt etter.

Men jeg føler meg stort sett trygg nå. Og litt mer kritisk.

Men: Styr for faen unna If skadeforsikring om du kan. De drittfolka kan brenne i helvete.

7
 
 
 
 
avatar

About Vebjørn Sletten

Bor i Mo i Rana og liker å skrive litt. Jeg heter Vebjørn, men blogget tidligere som Johni Schuweldahl. Nå vil jeg bare være Vebjørn når jeg blogger ;)
Uncategorized , , , , , ,

11 comments


  1. Du beskriver samme relasjonen jeg har til Telenor…. Møkk!





  2. Jeg tror nok jeg hadde bedt begge selskapsdamene om å sende meg bilde, og valgt det selskapet som hadde finest salgsdame.

    3





  3. Skriver bra! Passe negativt og destruktivt midt inni der 😉





  4. Å salte ! De der audioinnbydende pulbare har lurt meg óg. Bokklubb… ?? Jeg sier ikke mer. Unntaket må vel være telefonen jeg fikk fra telenor for litt siden. Da ville Koshild gi meg 100 gratis ringeminutt hver måned. – Ja takk for det og hadebra.
    Mysteriet demret for meg rett etterpå; jeg er ferdig med pliktåret for min smartphone kjøpt på avdrag, og nå kan jeg fritt velge å bytte abonnement og skaffe meg ett fra fra Latvia eller India eller Nord-Korea eller… men da får jeg jo ikke 100 gratis minutt. The bastards.





  5. Herlig lesing
    fikk meg til å smile :)
    Forresten finnes det menn også med stemmer som gjør at du osv,

    1





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *