Tinder er noe jævla drit

Jeg har vært singel i mange år. Når jeg tenker meg om har jeg nesten vært singel hele livet. Heldigvis har verden gått fremover i det siste, i og med at man har diverse nettsider og apps som kan fikse på problemet. Imidlertid har jeg ikke vært heldig i så måte.

Jeg bor i en ikke spesielt stor by, der de aller fleste er sammen med noen. Og når de for en kort tid er singel, er de knapt på markedet før de allerede er begynt med noen andre. Jeg har også forsøkt “sukker.no” uten særlig hell. Det er stort sett de samme damene der inne år ut og år inn. Jeg tror rett og slett de har glemt at de har en profil etter at de forlengst har fått seg type.

Så kom Tinder! En app som forandret alt, trodde jeg. Det beste med den appen er at den er gratis, og såre enkel: Bare sveip til venstre og høyre om du liker eller ikke liker. Ikke masse rare spørsmål om filmer og sport, og et vell med ulike abonnementsformer som koster skjorta, men ikke nødvendigvis gjør at du kommer innafor skjorta til den du måtte ønske å komme innafor skjorta på.

Jeg begynte før påske. Sveipa til høyre og venstre. Og fikk match! Jada, ikke verst! Fikk kontakt med ei alenemor som var veldig opptatt av friluftsliv. Hadde lange samtaler med henne. Og så kom dagen da jeg foreslo at vi skulle møtes. Så sa hun at: Joda, det måtte vi få til!

Dagen etter hadde hun sletta meg som match.

Så prøvde jeg på nytt. Denne gangen ei jente som bodde uti øyene et sted og hadde egen bedrift. Nok en gang: Lange samtaler. Men denne gangen døde bare samtalen ut. Hun fjernet meg ikke, men sluttet å svare.

Så prøvde jeg å sveipe mens jeg var i Oslo. Siden dette jo selvsagt er Norges største by, er det bare en uendelig strøm med folk å sveipe. Fikk opptil flere matcher! Men samme problem: Du kommer i kontakt. Snakker litt. Men så dør samtalen ut. Noen bare slutter og svare, andre bare fjerner matchen. Jaja, jeg måtte jo selvsagt si at jeg bare var der på jobbreise, og bodde i Mo i Rana. Det er jo ikke noe sjekketriks. Damer er visstnok ikke interessert i avstandsforhold.

Det verste av alt er at jeg i det siste har hatt et par stykker hvor jeg følte at: Nå skjer det! De gir inntrykk av at: Selvsagt kan vi møtes!

Og så kommer det: De skal ut med en venninne! En skulle til en annen by og besøke en venninne, og en skulle ut på byen her i byen. Det er alltid et faretegn!

Førstnevnte bare døde ut, og da fjerna jeg hele Tinder og ga det opp i et par uker. Men så var jeg dum nok til å prøve igjen nå i helga. Fikk match igjen så seint som på fredag kveld! Og selvsagt skulle hun ut med en venninne i går. Hva skjer i dag? Hun svarer ikke, og nå er matchen fjernet!

Man får nesten lyst til å si: Jævla møkkaapp! Jævla drittkjerringer! Brenn i helvete! Men jeg er såpass høflig at jeg lar det være. Men har jeg lært noe? Nei. Første ting jeg kommer til å gjøre:  Slette profilen og legge den inn på nytt.

3
 
 
 
 
avatar

About Vebjørn Sletten

Bor i Mo i Rana og liker å skrive litt. Jeg heter Vebjørn, men blogget tidligere som Johni Schuweldahl. Nå vil jeg bare være Vebjørn når jeg blogger ;)
Uncategorized , , , ,

4 comments


  1. Hvis det er slik de fleste ledige damer oppfører seg, burde de ta seg litt sammen og tenke på at det er mennesker de har med å gjøre og ikke et uvolkårlig bilde på mobilen sin som de bare kan sveipe videre. Det der er jo rett og slet tondsinna oppførsel :(
    Jeg har knapt hørt om Tinder og ikke har jeg tenkt å forsøke meg, heller. Jeg har forlengst funnet ut at jeg ikke er som andre single, jeg er ikke på leting og VIL være alene, velger mitt liv slik det er i dag (som fungerer som gull uten savn etter annet enn god nok økonomi til å slippe å tenke på økonomi). Kjenner igjen det du skriver om sukker.no – jeg ble ikke der lenge i min håpefulle nyskilte fase, tror faktisk jeg huska å slette meg derfra også… min opplevelse av stedet var at det ikke var partnere på heltid man var ute etter, men engangsligg på en lettvint måte uten å måtte spandere på byen først… og jeg møtte ingen der.
    Det ser nesten ut som at frasen “det finnes en for alle” begynner å bli frynsete i kantene, for jo flere folk det er på jorda, jo verre er det jo å finne den ene… Håper du til slutt treffer rett og finner et kvinnfolk som kan behandle folk som folk, bokstavelig talt :)





    • Ja, det er egentlig så at jeg begynner å synes at jeg egentlig har det bra som jeg har det. For dersom det er slik de ledige kvinnfolka er, kan de egentlig ha det så godt :( .
      Forrige gang jeg sletta profilen min, sveipa jeg såvidt gjennom et par stykker. På en stod det faktisk: “Finnes det ingen normale mannfolk her inne?” Hva i alle dager er normale mannfolk? Hvordan kunne hun ut i fra random profilbilder og chats si om noen er normal eller ikke?
      Nei, nå tror jeg at profilen BLIR slettet :)





  2. Ta et par gode bilder som viser at du både kan være sporty og rimelig velstelt og i det hele tatt lever et liv som ei dame kan tenke seg å være en del av.
    Skriv en profiltekst der du gir inntrykk av å være moden, reflektert, flink til å lytte og både erfaren og nysgjerrig på livet. Få med at du har en jobb du er rimelig fornøyd med, at du har spennende hobbyer, at du er opptatt av / engasjert i / brenner for ett eller annet (politikk, miljøvern, hva som helst), at du er glad i å reise, at du kjenner deg selv, at du er interessert i litteratur/film/musikk/kunst etc. og at du er ute etter et seriøst forhold.
    La det skinne igjennom at du er ikkerøyker (eller i alle fall ikke et fullstendig innrøyka nikotinvrak) og har kontroll på alkoholforbruket, gjerne er i god fysisk form også. Unngå klisjeer. Folk som skriver om “turer i skog og mark” har neppe noe bevisst forhold til noen av delene. Skal vedde på at de ikke en gang ser forskjell!
    Formuler deg litt originalt, uhøytidelig og med litt humor og ev. litt avvæpnende selvironi (bedre enn å ljuge).

    Når du skriver til ei som virker spennende, vis at du har fått med deg alt hun har skrevet i profilen sin eller i meldinger til deg. Møt henne på halvveien og vis at du interesserer deg for hennes greier også. Finn ting dere har felles så hun føler at dere har kjemi. Gi henne intelligente komplimenter (jeg mener, det er bedre å skrive at hun har et veldig pent smil, eller at det ser ut som om hun har “glimtet i øyet” enn å skrive at hun har fine pupper) – men ikke så voldsomt at hun får inntrykk av at du er desp. eller at det blir pinlig å treffes.
    Så snart du har litt informasjon (fornavn, yrke, arbeidsplass), og i alle fall hvis du har e-postadresse eller telefonnummer, googler du henne og skaffer deg mest mulig bakgrunnsinformasjon (som du kan bruke helt tilfeldigvis uten å avsløre at du har sneket rundt på nettet).

    – Eller noe sånt.

    Uten at jeg skal påberope meg erfaring med nettsjekking, eller at dette er noe annet enn selvfølgeligheter som du sikkert har tenkt på sjøl, er jeg sikker på at du vil lykkes.

    Hvis ikke, kan du legge deg rolig tilbake sofaen i forvissning om at tiden er på din side. Dess eldre du blir, dess flere single, jevnaldrende kvinner finnes det per mann. Når du er femti, behøver du bare smile litt over grønnsaksdisken eller til hun som står ved siden av deg på konserten, så vil hun bli med deg hvor som helst!

    God jakt! 😉





    • Joda, alt det der har jeg hørt før og prøvd. Det funker bare ikke. Har vært høflig og tålmodig, da går hun lei. Så har jeg vært pågående, da blir hun skremt. Nei, for å si det rett ut: Jeg driter i det nå. I alle fall de nærmeste dagene. Det å presentere seg selv gjennom en ansamling random profilbilder, etter fulgt av en meningsløs chat er bare ikke måten jeg orker å leve på.





Leave a Reply to marthon Cancel reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *