Å våkne med skyldfølelse

Jeg sovnet som en stein i går kveld uten særlig dramatikk. Jeg hadde vært litt småklein i et par dager, så behovet for søvn var absolutt tilstede. Søvnen tok meg på sine vinger, for å si det slik. Senga er god, og temperaturen var riktig.

Så hadde vi dagens drøm:

Jeg drømte at jeg var tilbake i en bolig hvor jeg bodde før. Som jeg ofte gjør. I andre etasjen på et gammelt gårdshus noen kilometer utenfor byen. Her var jeg nettopp stått opp , og skulle til å lage meg noe frokost. Av en eller annen grunn var jeg en morgenfugl i denne drømmen, noe jeg ikke er i det virkelige liv. Nå kunne jo dette skyldes en dyd av nødvendighet, siden det jo er noe lengre kjørevei og så videre. Hvem vet…

Uansett: Jeg kikket inni skapene, sannsynligvis etter noe å spise. Og der fant jeg følgende: To maskinpistoler med tilhørende ammunisjon!

Og disse maskinpistoler tok jeg straks til med å ta i bruk. Jeg avfyrte de mot taket, så flisene sprutet. Det ble hull overalt, og det var et helvetes leven.

Ikke overraskende fremkalte dette noe oppmerksomhet fra omgivelsene. Derfor kom politiet, og jeg prøvde desperat å gjemme maskinpistolene. Med å ganske enkelt dytte de tilbake inn i skapet der jeg fant dem. For der ville jo selvsagt ikke politiet finne de…. Men det var veldig vanskelig å dytte de inn der, for skapet var fullt av ting og tang. Så de gled ut.   Så derfor kastet jeg de kjapt inn, og smellte igjen døra kjapt.

Så så jeg ut av vinduet, og så at det kom en bil. Men ingen kom opp til min leilighet. Jeg gikk ut i gangen, og hørte noen komme løpende opp trappa. Til min store overraskelse var det ikke noen politimann, men en arbeidskollega fra det virkelige liv! Og denne sa følgende: “Følger du ikke med? Her har det vært et helvetes leven. Vi har måttet kontakte politiet, og det har vært lekkasjer og alt mulig! Vi har vært nødt til å ta en del grep!”

Og så våknet jeg! Med en skrekkelig skyldfølelse! Jeg hadde jo tross alt avfyrt maskinpistoler innendørs som ingen ting. Jeg var overbevist om at jeg kom til å bli avslørt som det særdeles elendige mennesket jeg faktisk var. Jeg ventet på at politiet kom for å undersøke kulehullene i taket.

Men det har foreløpig ikke kommet noen. Jeg har i mellomtiden vært på jobb. Spist en grandis. Første grandis på minst et halvt år (som jeg spiser i mitt eget hjem vel å merke, har fått det servert hos andre).

2
 
 
 
 
avatar

About Vebjørn Sletten

Bor i Mo i Rana og liker å skrive litt. Jeg heter Vebjørn, men blogget tidligere som Johni Schuweldahl. Nå vil jeg bare være Vebjørn når jeg blogger ;)
Uncategorized , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *