Meryl Streep, Donald Trump og så videre…

Jeg så nettopp på Meryl Streep sin tale fra Golden Globe, hvor hun kom med en del sleivspark til Donald Trump. I og for seg en grei tale, men det var en totalt irrelevant tale på alle mulige måter.
Hun startet først med å snakke om hennes egne: Hollywood-eliten. At den bestod av mange utlendinger. Og at det hadde vært laget svært lite filmer uten alle disse.
Så fortsatte hun med å si hvor forferdet hun ble over episoden hvor Donald Trump hermet etter en handikappet journalist. Hvor moralsk forkastelig dette var og så videre.
Så snakket hun generelt om hvor viktig det var med media og journalister, at man måtte støtte disse og så videre.
Til slutt var det bare takk for alt og alle ting, slik som skuespillere gjør.
La meg starte med Hollywood-eliten: Donald Trump snakket først og fremst om illegale arbeidsinnvandrere, og eventuelt muslimer. Folk som har papirene i orden har dermed svært lite å frykte. Derimot vil utallige fattige mexicanere gå en usikker tid i møte. Det sa hun lite om. Hun sa også lite om det forespeilede “muslimregisteret” som er under oppseiling.
Så den stakkars journalisten: Dette VAR forkastelig av Donald Trump. Men vi vet at han sier mye slemt og dumt. Vi er ferdig med det nå. Hun sa ingen ting om de millioner av amerikanere, flere av de som stemte på ham, som mister helsehjelp. De millioner av fattige som kan frykte betydelige kutt i sine velferdsordninger.
Så media: Ja, media er viktig, så lenge de fungerer! Amerikansk media fungerer ikke. Alle mediehusene er samlet i store konglomerater, og det er meste sensasjonsnyheter som rapporteres. Evnen til kildekritikk er minimal, og journalistene aner ikke hva de prater om. De er totalt hjernedøde. Man vet nå at mediehusene støtte Hillary Clinton, ikke bare i hovedvalgkampen, men også i primærvalgkampen. De strupa Bernie til fordel for Hillary. Disse mediene som har løyet gang på gang om Irak, Syria, “krigen mot terror” og til og med angitt sine egne til myndighetene. Med andre ord: De er akkurat like fake som de “fake-news”-sidene de hater.
I sum var det en tale for sine egne: De privilegerte, de politisk korrekte, de som lever i en boble. Det var ingen snakk om alle de som har blitt fattigere, eller i alle fall ikke sett noe fremgang med Obama som president. De millioner av amerikanere som har sett jobber forsvinne ut av landet under Clinton (gubben), Bush og Obama. Og som bare får til svar fra eliten: “Those jobs are never coming back!”
Slik jeg ser det var Trump sitt budskap tredelt: En del gode poenger, som at hvite middelklassevelgere hadde mistet jobbene sine, at mange var blitt fattigere og så videre, at såkalte “Social Justice Warriors” ikke bidrar til fremskritt og rettferdighet, men bidrar til en forsuret debatt. Så var det en del dårlige poenger, som at man skulle bygge en mur som Mexico skulle betales for, fjerning av helsereformen uten konkrete planer for erstatning og så videre. Og til sist hadde vi de stygge og heslige uttalelsene, som angrepet på journalisten, “Grab her by the pussy” og så videre. Hva snakket man om? Jo det siste. Man snakket ikke om Trump sin politikk, hva han faktisk mente.
Hillary Clinton på sin side hadde over hodet ikke noe budskap. Hun satset alt på å fremstille motstanderen som slem, snakket bare om “fittegræbbingen” hans for å si det slik. Ikke noe budskap til de millioner av fattige, som har fått dårligere råd, og som sliter i hverdagen. Så kom det frem hvor systemisk korrupt både hun, gubben og partiet hennes var. Hun har en forhistorie som er nesten mafialiknende.
For velgerne i de folkerike liberale statene på kysten var saken klar: De ble skremt over den “orange fare”, og stemte på henne i ren frykt. Velgerne i midtvesten derimot, hadde ingen ting å tape. De orket ikke stemme på en dame uten budskap. De hørte på de gode forslagene Donald Trump hadde. De brydde seg ikke om at han hadde snakket om “fittegræbbing” for 11 år siden. De brydde seg om at fremtiden deres hadde blitt ødelagt etter år med feilslått politikk fra både Gubben Clinton, Bush og Obama.
Men det ser ikke ut til at Hollywood-eliten, med Meryl Streep i spissen har lært. De angriper ikke Donald Trump på de politiske sakene, men fortsetter å fokusere på “fittegræbbing” og handicap-journalist-fadesen. De fortsetter å hylle seg selv, og de komplett ubrukelige journalistene. Ledelsen i det demokratiske partiet fortsetter i samme spor, med Wall Street vennlige Chuck Schumer og komplett ubrukelige Nancy Pelosi i ledelsen.
Den eneste som holder seg til saken i det politiske landskapet er Bernie Sanders. Han tar Donald Trump på ordet, og utfordrer han på det han har sagt i valgkampen. I valgkampen sa Donald Trump at han ikke skulle kutte i velferdsordninger og helsehjelp til eldre og fattige. Nå jobber republikanerne for å gjøre nettopp dette. Det blir spennende å se om Donald Trump holder sine løfter (som vel og merke ble uttrykt på Twitter). Det blir spennende å se.

1
 
 
 
 
avatar

About Vebjørn Sletten

Bor i Mo i Rana og liker å skrive litt. Jeg heter Vebjørn, men blogget tidligere som Johni Schuweldahl. Nå vil jeg bare være Vebjørn når jeg blogger ;)
Politikk , , ,

1 comment


  1. Meryl Steep pekte på hva slags mann han er, denne mannen som skal lede USA de neste fire årene – en mann som ikke engang unnslår seg for å gjøre narr av handicappede, og det i all offentlighet.
    Og hva gjorde denne mannen etter å ha hørt hva Meryl Steep sa? Jo, han gikk til motangrep (!) og karakteriserte Meryl Streep som overvurdert.
    Er det slik en statsmann skal oppføre seg?

    Hvis republikanerne stemmer for Trumps løfter og faktisk vedtar å bygge en mur, er det sannsynligvis i forståelsen av at det er på tide å mure seg inne og erklære USA som lukket avdeling, ettersom et flertall av befolkningen ser seg tjent med å velge en mentalt utfordret og sosialt tilbakestående mannssåvinist som president.

    Forøvrig: Bernie Sanders ville vært et utmerket valg. Han var også min favoritt.

    cec





Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *